Hva bør jeg legge vekt på når jeg skal velge varmepumpe? 

Du bør se på både totaløkonomi og komfort. En riktig dimensjonert varmepumpe av god kvalitet vil kunne gi en god oppvarming gjennom hele fyringssesongen med unntak for de aller kaldeste dagene. Da må du tilleggsfyre med ved/olje/strøm.
Innkjøpsprisen er bare en del av regnestykket når du skal velge varmepumpe.
Viktige momenter er:

·               varmepumpen bør levere mye varme også når det er kaldt ute

·               lydnivået på innedelen

·               riktig plassering av inne- og utedel

·               tilgang på service

·               fagmessig montering

Hvor mye kan jeg forvente å spare?

Dette avhenger av boligens utforming og hvor store utgifter du har til oppvarming.
Normalt vil en husstand bruke ca 60% av energibehovet til oppvarming. Med en varmepumpe kan du forvente å spare ca 60 - 70 % av dette. Med andre ord kan du forvente en besparelse på ca 30 - 40 % av den totale strømregningen.
En gjennomsnittlig enebolig har et samlet årlig strømforbruk på 25 000 kilowattimer hvorav 15 000 kWh brukes til oppvarming.
Med en strømpris på 70 øre pr kWh vil du spare mellom 5.000 og 7.000 kroner pr år.

Hvorfor skal jeg betale kr 25.000,- for en varmepumpe når jeg kan få en for under 15.000,-?

Når du skal velge varmepumpe bør du se på besparelse og komfort gjennom hele varmepumpens levetid.
Det er store forskjeller på produkter som er laget med tanke på kvalitet og de som er laget for å være billigst mulig.
Forskjellene vil spesielt synliggjøres ved hvor mye varme varmepumpen leverer ved lave temperaturer, hvor effektiv den er(COP-verdi) ved lave temperaturer og varmepumpens kvalitet.

Vil varmepumpen varme opp boligen ved lave utetemperaturer?

En varmepumpe av god kvalitet vil bidra med varme  inntil -15°C, men under slike forhold må du regne med å tilleggsfyre med ved/olje/strøm.

Hvor stor bør varmepumpen være?

Når du skal anskaffe varmepumpe bør du hente inn råd fra en autorisert forhandler av varmepumper.
Normalt skal varmepumpen dimensjoneres for ca 60 % av maksimalt oppvarmingsbehov.

Hvor mange dager i året er det så kaldt at jeg må tilleggsfyre?

Det avhenger hvor du bor og hvordan varmepumpen er dimensjonert. Du må regne med å tilleggsfyre når temperaturen kryper under -15 til -20°C. I Trondheimsområdet synker temperaturene under dette nivået omtrent 15 ganger pr vinter.

Klikk her for en oversikt over været hvor du bor.

Hvor mye lyd avgir varmepumpen?

Varmepumpens innedel avgir omtrent like mye lyd som en vifteovn, litt avhengig av hvor stort varmebehovet er. Når varmebehovet er stort vil den lage mer lyd enn når den bare justerer temperaturen. Generelt kan vi si at lydnivået ligger på +/- 25 db målt på en meters avstand.
Utedelen støyer noe mer enn innedelen, og bør helst ikke plasseres like under soveromsvinduer. For å unngå vibrasjonsstøy bør utedelen festes på grunnmur eller i stenderverk, og  ikke direkte i ytterpanelet, dette er svært viktig, mrk resonans i veggkonstruksjon!.
Verken inne- eller utedelen avgir "rakle"-lyd. det er mer snakk om et jevnt sus fordi det blåses luft over varme- og kjøleelementene.

NB! under avriming kan det høres en " surkle lyd" - dette er helt normalt, da det er væsken som flytter seg for å tine opp ytterdel v/ avrimingsprosess, dette er det pumpen som styrer, elektronikk og følere.

 Hvor mye vedlikehold krever varmepumpen?

Normalt vedlikehold av innedelen medfører å støvsuge støvfiltrene ca en gang pr måned og å vaske pollenfiltrene ca to ganger i året.
Utedelen bør etterses en til to ganger i året for å se om det har samlet seg løv el som hindrer luftgjennomstrømmingen. Ettersyn av servicepersonell er normalt ikke nødvendig før etter ca syv til ti år. Da bør komponentene rengjøres grundig.

 Hvor lang levetid har en varmepumpe?

På samme måte som det er vanskelig å estimere et kjøleskaps levetid, kan man ikke fastslå hvor lenge en varmepumpe vil vare. Produsentene anslår minst femten år, men det er ingen grunn til at ikke varmepumpen skal kunne vare lengre.

 Hvilke boliger er egnet for luft/luft varmepumper?

Med et normalt strømforbruk, dvs over 15.000 kWt, vil de fleste ha nytte av en luft/luft varmepumpe. For å få spredd varmen er det en fordel om du har åpne løsninger i det arealet som skal varmes opp. For spesielle boliger med flere atskilte soner som skal varmes opp kan det være aktuelt med varmepumpe med flere innedeler.

Hvordan vil varmepumpen oppføre seg hvis jeg fyrer med ved?

Hvis temperaturen stiger over det nivået du har stilt varmepumpen på, vil kompressoren i utedelen stanse. Viften i innedelen vil fortsette å gå, og den vil bidra til luftsirkulasjon og spredning av varmen fra vedovnen.
Når temperaturen etter hvert synker under varmepumpens innslagspunkt/ settempratur , vil den starte opp igjen.

Hvis jeg har en varmepumpe med flere innedeler, kan jeg stille dem inn individuelt?

Ja. Hvis du f eks har en kjellerstue som bare sporadisk er i bruk kan du stille temperaturen i kjellerstuen på 16°C og allikevel ha 20°C i stuen. Dog kan du ikke samtidig ha varme i ett rom og kjøling i et annet.

 Hva betyr det at en varmepumpe har energiklasse A?

Energiklassen sier noe om hvor effektiv varmepumpen er. De mest effektive varmepumpene har energiklasse A og de minst effektive energiklasse F. Varmepumpens COP-faktor, målt av Eurovent, avgjør hvilken energiklasse den havner i.

VARMEPUMPEPRINSIPP.

1)     Kondensator, 2) Reduksjonsventil,3) Fordamper,4) Kompressor.

Varmepumper utnytter følgende fysiske fenomener:

Et fluid (kuldemedium) opptar varme fra, dvs. kjøler, omgivelsene når det endrer tilstand fra væske til gass, dvs. fordamper eller koker. Kokepunktstemperaturen blir høyere når trykket økes (gjennom kompresjon). Varme frigjøres til, dvs. varmer, omgivelsene når gass fortettes til væske, dvs. kondenserer Kokepunktstemperaturen går ned når trykket reduseres gjennom en reduksjonsventil, også kalt strupeventil 

Virkemåte:

Kompressoren (4) suger inn kuldemediumdampen fra den kalde delen og trykker den inn i den varme delen av varmepumpen.Gassen ledes inn i en kondensator (1) hvor den avgir varme og der igjennom fortettes til væske. Væsken går igjennom en reduksjonsventil (2) tilbake til den kalde siden med lav temperatur hvor ofte en andel er blitt til gass. Væsken (og altså vanligvis noe gass) føres inn i en fordamper (3) og væskefraksjonen fordamper igjen. Det må være en varmeveksler både på den kalde (fordamper) og varme siden (kondensator) av varmepumpen for henholdsvis å avgi varme til og ta opp varme fra kuldemediet i hovedkretsen. Dersom disse varmevekslerne opererer direkte på mediet som er målet for kjølingen eller oppvarmingen, kalles anlegget direkte (f.eks. luft-til-luft-varmepumpe). I motsatt fall sies anlegget å være indirekte (luft-til-vann- eller vann-til-vann-varmepumpe).  

Tilbake til toppen.

WebDesign 2007 B.A Johansen